Selv om internett har blitt et verktøy for global kontakt, er det fortsatt viktig å fremme et stadig mer inkluderende digitalt landskap. Et aspekt som ofte unngår oppmerksomhet i denne sammenhengen, er tilgjengeligheten av memes. Disse visuelle snuttene av humor og vidd som fyller feeden vår på sosiale medier, har blitt en viktig del av den digitale kommunikasjonen. Mange tenker imidlertid ikke over hvordan disse tilsynelatende uskyldige bildene kan skape barrierer for personer som er avhengige av hjelpemidler.
Vanligvis deles memes som bildefiler, ofte med tekst over. Selv om dette formatet virker enkelt og inkluderende, er det en stor utfordring for dem som er avhengige av skjermlesere og andre hjelpemidler. Problemet ligger i begrensningene ved disse teknologiene. Selv om de er flinke til å tolke ren tekst, snubler de når de står overfor tekst innebygd i et bilde. Dette ekskluderer personer med nedsatt syn fra denne viktige delen av den moderne digitale kulturen.
Programvare for tekst-til-tale, som gjør digitalt tekstinnhold forståelig for personer med synstap eller dysleksi, sliter med memes. Når man møter et bilde, kan programvaren bare gi en generell beskrivelse, og eventuell overliggende tekst blir ikke lagt merke til. Dette betyr at personer som er avhengige av disse teknologiene, får en grunnleggende fragmentert opplevelse uten den lagdelte betydningen som memet er ment å kommunisere.
Ta for eksempel et meme med et bilde fra en populær film og en bildetekst som på en humoristisk måte omtolker scenen. Humoren kommer fra sammenstillingen av bildet og teksten. Problemet oppstår når en skjermleser møter dette memet, og programvaren ikke kan gi en nøyaktig og omfattende beskrivelse. Brukeren går glipp av den tiltenkte humoren, og memet blir redusert til et tomt skall uten kontekst.
Et annet problem er den utstrakte bruken av kulturelle referanser og internettslang i memene. Dette forsterker utilgjengeligheten ytterligere, ettersom disse vanligvis bare forstås innenfor en bestemt kontekst eller et bestemt miljø. For å forstå memenes underliggende humor eller følelser kreves det ofte at man har satt seg godt inn i en bestemt del av populærkulturen, noe som kan være vanskelig å forstå for personer som ikke befinner seg i disse miljøene.
Selv om teknologien kunne lese teksten i et bilde, ville den ikke kunne oversette vitsen eller den kulturelle konteksten på en effektiv måte. Å transkribere et meme til tale gjør det ikke automatisk tilgjengelig hvis programvaren ikke kan tolke de spesifikke kulturelle og humoristiske nyansene.
Det betyr imidlertid ikke at situasjonen er helt håpløs. Økt bevissthet om tilgjengelighetsproblemene rundt memes har ført til noen lovende løsninger. "Alt-tekst" - et HTML-attributt som er utviklet for å gi en tekstbeskrivelse av bilder for skjermlesere - har fått vind i seilene. Innholdsskapere kan legge til alt-tekst i bildene sine og gi en beskrivelse som kan leses av skjermlesingsprogramvare.
Det er imidlertid mer enn bare den tekniske siden som må løses. En stor del av dette problemet ligger i å øke bevisstheten blant innholdsskapere og oppmuntre til utbredt bruk av fremgangsmåter som å inkludere alt-tekst. Jo mer bevisste innholdsskaperne er på disse tilgjengelighetsproblemene, desto mer kan de spille en aktiv rolle i arbeidet med å gjøre innholdet tilgjengelig for alle.
Memes har blitt en hjørnestein i digital kommunikasjon, men de byr også på uforutsette utfordringer når det gjelder tilgjengelighet. I arbeidet med å skape et mer inkluderende digitalt landskap er det viktig å være oppmerksom på de subtile måtene vi utilsiktet kan komme til å ekskludere enkeltpersoner fra samtalen på.
På samme måte som memes har endret måten vi kommuniserer på nettet, må også vår tilnærming til hvordan de skapes og distribueres utvikles for å sikre at ingen holdes utenfor spøken.
