WCAG står for Web Content Accessibility Guidelines (retningslinjer for tilgjengelig webinnhold). Det er et sett med retningslinjer som er utviklet av World Wide Web Consortium (W3C) for å sikre at nettsteder er tilgjengelige for personer med nedsatt funksjonsevne. Veiledningen i WCAG tar sikte på å gjøre nettinnhold mer tilgjengelig for brukere med syns-, hørsels-, fysiske, tale-, kognitive eller nevrologiske funksjonsnedsettelser. Veiledningen i WCAG har imidlertid blitt brukt mange ganger for å hjelpe andre digitale produkter med å bli utformet og skapt på en inkluderende måte.
Viktigheten av WCAG
Med anslagsvis 1,3 milliarder mennesker, eller 16% av verdens befolkning, som i dag har en betydelig funksjonsnedsettelse, ifølge Verdens helseorganisasjoner viktigheten av å gjøre digitale produkter tilgjengelige åpenbar. Selv med så høye tall er det ikke alle som er med. Hva med de som har situasjoner der folk kanskje ikke identifiserer seg som funksjonshemmede, for eksempel nedsatt syn som kan komme med alderen, fargeblindhet eller dysleksi? Det finnes også ulike situasjonsbetingede barrierer som dårlig belysning, trege tilkoblinger og støyende omgivelser. Alle disse kan påvirke måten innholdet absorberes, brukes og oppfattes på.
WCAG har i flere tiår satt standarden og brukes ofte til å måle digitale produkter i ulike formater, inkludert programvare, mobilapplikasjoner og elektroniske dokumenter, for eksempel PDF-filer. Veiledningen i WCAG bidrar ikke bare til å sikre tilgang, men også til å forbedre brukervennligheten, forbedre brukeropplevelsen og nå ut til et bredere publikum. Selv om programmeringsspråket kan endres for de ulike formatene, er konseptene i stor grad de samme.
Strukturen i WCAG
Strukturen i WCAG starter med de fire hovedprinsippene tilgjengelighet. De fire prinsippene er oppfattbar, brukbar, forståelig og robust.
Hovedretningslinjer
Under disse prinsippene ligger retningslinjene. De 13 retningslinjene gir de grunnleggende målene for arbeidet med å gjøre innholdet mer tilgjengelig, og de gir et rammeverk og overordnede mål. Under hver retningslinje finnes det suksesskriterier. Disse kan nærmest betraktes som sjekkpunkter. De er sanne eller falske påstander som kan testes.
Kriterier for suksess
Suksesskriteriene er delt inn i tre nivåer i WCAG 2-serien: A, AA og AAA. Forskjellen anses ofte som minimal, akseptabel og optimal tilgjengelighet.
Nivå A
Kriterier på nivå A omfatter elementer som kan anses som større blokkeringer eller har større innvirkning.
Nivå AA
Nivå AA er det mest brukte nivået og anses som det akseptable samsvarsnivået for de fleste land og retningslinjer, og anbefales for de fleste digitale produkter når det gjelder WCAG-samsvar i henhold til W3C.
Nivå AAA
Nivå AAA har suksesskriterier som kan skape mer ideelle opplevelser. En video på nivå AAA krever for eksempel utvidet synstolking og tegnspråk, i tillegg til teksting og transkripsjon på nivå AA. Det åpenbare spørsmålet her er: Hvis nivå AAA er optimalt, hvorfor er det ikke anbefalingen for de fleste eller alle produkter? For å svare på det er det enklest å sitere W3C-notatet: "Det anbefales ikke at nivå AAA-samsvar kreves som en generell policy for hele nettsteder, fordi det ikke er mulig å oppfylle alle suksesskriteriene på nivå AAA for noe innhold."
Den juridiske forpliktelsen for WCAG
WCAG har blitt en viktig del av lovgivningen ved å fastsette en grunnleggende standard for tilgjengelighet for digitalt innhold, noe som hjelper organisasjoner med å overholde lovkrav. Flere land har innlemmet WCAG i lovgivningen eller retningslinjene sine for å sikre at offentlige nettsteder og digitalt innhold er tilgjengelig. Noen av landene med lovpålagte krav til digital tilgjengelighet som henviser til WCAG i sine lover, er blant annet USA (Americans with Disabilities Act og Section 508 of the Rehabilitation Act), Canada (Accessible Canada Act), Storbritannia (Equality Act), Australia (Disability Discrimination Act) og Europa (European Accessibility Act). Dette er bare noen få eksempler på land og regioner som spesifikt har henvist til WCAG i sine lover eller retningslinjer for å fremme digital tilgjengelighet.
Ved ikke å overholde WCAG-kravene utsetter organisasjoner seg for en potensiell risiko for rettssaker. Disse lovene og retningslinjene understreker at lik tilgang til informasjon og like muligheter faktisk er en menneskerett og ikke bare noe som er "kjekt å ha". Straffene varierer fra land til land, noen innebærer bøter, andre kan føre til søksmål, og i Irland kunngjorde de nylig at de kan risikere "fengsel i opptil 18 måneder" hvis de ikke overholder den nye europeiske tilgjengelighetsloven, som trer i kraft i juni 2025.
Den andre risikoen er av publisitetsmessig karakter. Det ser aldri bra ut for kundene å ha et brudd på menneskerettighetene på rullebladet, og spesielt i markeder der konkurrentene alltid er på jakt etter en fordel, er det best å ikke gi dem en grunn til å kapre den sterke kjøpekraften til personer med nedsatt funksjonsevne og de som støtter dem.
WCAG-revisjoner
En teknisk WCAG-revisjon bør utføres av et team av eksperter som forstår og har erfaring med WCAG. Ideelt sett bør den også utføres av en tredjepart for å fjerne enhver form for forutinntatthet i funnene. Jeg forklarer ofte dette med at jeg ikke lar barna mine sjekke sine egne lekser. De synes kanskje det er en god idé, men det er best for alle parter at læreren gjør kontrollen. Den andre fordelen med å få et eksternt ekspertteam til å vurdere arbeidet ditt er at du får et nytt perspektiv på det digitale produktet ditt. Når man designer, koder eller lager innhold til et produkt, er det vanlig å komme for tett på det til å se feil. Selv de beste forfatterne i verden har gode redaktører bak seg.
Hvis du ønsker å gjennomføre en WCAG-revisjon internt, bør du ta en titt på W3Cs WCAG-evalueringsmetodikk (WCAG-EM). WCAG-EM gir veiledning for de fem hovedtrinnene i gjennomføringen av en WCAG-revisjon, som inkluderer:
- Definere omfanget
- Utforskning
- Utvelgelse av et representativt utvalg
- Testing av det utvalgte utvalget
- Rapportering av funnene
Tilgjengelighet fra begynnelsen
I den digitale tilgjengelighetsverdenen snakkes det ofte om å "bake tilgjengelighet inn". Dette konseptet er viktig for å gjøre det enklere å gjøre og vedlikeholde tilgjengelighet for organisasjoner. Tanken er at på samme måte som vi ikke legger epler i en eplepai etter at vi har bakt skorpen, bør vi heller ikke prøve å legge til universell utforming etter at et produkt allerede er ferdig utviklet. På det tidspunktet er beslutningene allerede tatt, og etterslepet av tilgjengelighetsfeil hoper seg opp. Noen av feilene kan kanskje ikke løses i det hele tatt, eller uten lange prosesser og ny dialog med interessenter, leverandører osv. Når vi tenker på universell utforming helt fra begynnelsen, legger vi til rette for suksess. All utvikling innebærer en prosess, og digital tilgjengelighet er ikke annerledes. Du kommer ikke til å våkne opp i morgen med et digitalt miljø som er kompatibelt og perfekt tilgjengelig, men du kan oppnå raske og enkle gevinster med utgangspunkt i punktene nedenfor:
- Oppgi alternativ tekst for bilder: Bilder for dem som bruker hjelpemidler, må ha beskrivende og meningsfulle tekstalternativer. Enten det dreier seg om en mobilapp, en nettside, et dokument eller en programvare, er det viktig å forstå hvor viktig det er å beskrive informative bilder for brukerne.
- Overskrifter og struktur: Overskrifter gir struktur til en side, et skjermbilde eller et dokument. De er ofte skrevet med stor og fet skrift, noe som visuelt hjelper leserne med å finne det området på siden de ønsker å lese eller bruke. En person som er avhengig av hjelpemidler, er avhengig av at disse overskriftene også er tilgjengelige programmatisk. Ved å bruke riktig "kode" sikrer du dette.
- Fargekontrast: Tekst i vanlig størrelse trenger et fargekontrastforhold på minst 4,5:1, mens det for stor tekst kreves et forhold på 3:1. Informative ikoner, komponenter i brukergrensesnittet, rammer for inndatafelt, grafiske objekter eller hvis farge alene brukes til å fremstille informasjon, krever alle et kontrastforhold på minst 3:1.
- Tastaturtilgang: Tastaturtilgjengelighet betyr at alle interaktive elementer er tilgjengelige via tastaturet uten bruk av mus eller styreflate. Ved å bruke Tab-tasten skal du kunne navigere og samhandle med disse elementene.
Tilgjengelighetsverktøy for WCAG
Det finnes mange verktøy som kan hjelpe deg i arbeidet med digital tilgjengelighet. Noen (gratis) favoritter er
- Nettleserutvidelsen Web Developer Toolbar
- WAVE nettleserutvidelse
- www.whocanuse.com
- NVDA: Skjermleser
Disse og mange andre verktøy er en god hjelp på veien, men husk at de bare er et verktøy og bare kan dekke en del av det som kreves i henhold til WCAG. Det anbefales alltid at du også gjennomfører manuell testing, inkludert testing med personer med egenerfaring og WCAG-eksperter, for å få en god forståelse av hvordan produktet ditt ligger an i forhold til standarden.
Oppnå samsvar med WCAG
Å oppnå WCAG-samsvar er et mål, men det bør ikke være den eneste motivasjonen. Ved å satse på at teamene forstår det menneskelige elementet, og at de brenner for kundeservice, kan teamet utvikle seg fra en "nesten-nok-er-godt-nok"-mentalitet eller en mentalitet som går ut på å krysse av i en boks, til å bli lidenskapelig opptatt av å nå disse nivåene av tilgjengelighet.
Retningslinjer og standarder er gode for ansvarliggjøring og bør dokumenteres. Hvis målet for nettstedet ditt er WCAG 2.2 til nivå AA, bør du dokumentere det, eie det og lage et veikart for å oppnå og deretter vedlikeholde det. Ikke glem å bruke de riktige retningslinjene/standardene for produktet. PDF-filer har for eksempel en egen teknisk spesifikasjon (PDF/UA) som må tas i betraktning i forbindelse med WCAG når det gjelder design.
Kompetanseheving og opplæring starter med bevissthet. En grunnleggende opplæring kan bidra til å samkjøre teamet. Dette kan sikre at alle har samme utgangspunkt. Hvis alle har hørt ordene "digital tilgjengelighet" før, er det mye mer sannsynlig at de stiller spørsmålet "Er dette tilgjengelig?"
Selv om det finnes ulike standarder for ulike formater, må du huske at begrepene ofte er de samme. Ved å sørge for at alle har en generell forståelse av disse konseptene, kommer man et godt stykke på vei i arbeidet med universell utforming. Noen gode nybegynnerkurs er:
- W3Cs EdX-introduksjon til tilgjengelighet
- Grunnleggende om tilgjengelighet - Opplæring | Microsoft Learn
- Lær tilgjengelighet | web.dev
- Webtilgjengelighet | Hva er webtilgjengelighet? | Udacity
Fordelene med universell utforming og WCAG-samsvar går langt utover det å "krysse av i en boks". Produkter med inkluderende design skaper bedre opplevelser for alle brukere, fremmer innovasjon og reduserer den juridiske risikoen.
Alle organisasjoner har et sett med verdier eller et etisk rammeverk, kanskje til og med en plan for mangfold og inkludering, som dreier seg om å behandle mennesker med respekt og gjøre det rette. En av webgruppene jeg jobbet med for noen år siden, hadde mottoet "Skape fantastiske kundeopplevelser!" Definer hva fantastisk er. Etter min mening inkluderer det å være tilgjengelig. Når du har kommet dit og organisasjonen din jobber aktivt for å bli mer tilgjengelig, bør du rope det ut fra hustakene. Folk vil vite at dere lever opp til organisasjonens verdier.
Tilgjengelighet for alle brukere
WCAG er et viktig verktøy for å sikre at digitalt innhold er tilgjengelig for alle brukere, inkludert personer med nedsatt funksjonsevne. Ved å følge retningslinjene i WCAG kan utviklere, innholdsforfattere og designere skape digitale produkter som kan brukes av et bredere publikum, forbedre brukeropplevelsen og overholde lovkrav. Det er avgjørende for organisasjoner å prioritere digital tilgjengelighet for å sikre at alle, uavhengig av funksjonsevne, kan få tilgang til og samhandle med digitale produkter på en uavhengig og verdig måte. Ved å implementere WCAG-retningslinjene kan organisasjoner skape et mer inkluderende og innbydende digitalt miljø for alle brukere.
